Humitas

En humita er fersk søtmaisdeig, søt eller salt, pakket inn i maisblad og dampet. Det er en andinsk rett som Ecuador deler med Peru, Bolivia og Argentina, og hvert land og hver kokk former oppskriften litt forskjellig.

Deigen lages av fersk mais i stedet for tørket maismel, noe som gir den en myk og fuktig tekstur. Ecuadorianske kokker lager den enten søt, med sukker, eller salt, med ost, og bladet holder fyllet fuktig mens det damper. Fordi retten deles av flere land, dekker navnet oppskrifter som varierer fra kjøkken til kjøkken.

Hva det egentlig er

Fersk søtmais rives eller males til en myk deig, deretter blandes den med smør, sukker eller ost, og vanligvis melk for å løse den opp. En skje smøres på et maisblad, brettes til en pen pakke og bindes, og dampes til deigen stivner. Bladet er et omslag og spises ikke; det rulles tilbake, og den myke maisen inni spises direkte fra det. Søte humitas og ostehumitas lages av samme deig, og forholdet mellom sukker og ost varierer fra kjøkken til kjøkken.

Slik serveres det

• Varm, rett fra dampkokeren, med bladet rullet tilbake ved bordet.
• Søt eller salt, avhengig av oppskriften, og ofte spist til frokost eller som et mellommåltid.
• Spist med skje eller for hånd, med bladet lagt til side og ikke spist.

Slik skriver du det på menyen

• Oppgi fyllet tydelig: søt maishumita med sukker, eller maishumita med ost. Oppgi søte og ostversjoner som egne retter hvis du selger begge.
• Merk melk. Smør, melk og ost inngår i den klassiske oppskriften, så merk melk som allergen på hver humita.
• Oppgi osten hvis du bruker en, slik at gjestene kan vurdere om den passer for dem.
• Skriv at bladet er et omslag og fjernes før spising, slik at gjestene ikke forventer å spise det.
• Skriv at retten er dampet, slik at teksturen forventes å være myk og ikke sprø.