Tostones

Tostones er grønne plantainskiver, stekt, flatet ut og stekt én gang til, til de er gyldne og sprø.

Plantain er en stivelsesrik slektning av banan. Når den spises grønn, forblir den fast og salt i smaken i stedet for søt. Retten lages over hele Karibia og i deler av Latin-Amerika, så den deles snarere enn tilhører ett bestemt kjøkken. På Cuba serveres den ofte med ris og bønner.

Hva det egentlig er

Grønn plantain skrelles og skjæres i tykke skiver. Skivene stekes i varm olje til de er blekgule og myke, og presses så flate med en tostonera, en presse av tre eller metall, eller med bunnen av en tallerken. De legges tilbake i oljen for en andre steking, til kantene blir gyldne og overflaten sprø, mens midten forblir tett og stivelsesrik. Salt strøs på med én gang, og hvitløk er en del av den klassiske kryddingen. Metoden er enkel, så resultatet avhenger av varm olje og skiver som ikke får ligge og suge til seg fett.

Tostones er ikke søte. Moden plantain stekt hel er en annen rett, kalt maduros, og den er myk og søt.

Slik serveres det

• Varm fra andre steking, saltet mens den fortsatt er lun.
• Som tilbehør til ris, bønner og kjøtt eller fisk, eller som forrett.
• Ofte med en hvitløkssaus eller mojo til dipping, og spises med hendene.
• Best å spise kort tid etter steking, for den sprø overflaten blir myk når den avkjøles.

Slik skriver du det på menyen

• Oppgi hovedingrediensen som grønn plantain, og si hvordan den er tilberedt: dypstekt, presset og stekt to ganger.
• Si hva stekeoljen er. Vegetabilsk olje gjør retten vegansk og vegetarisk. Svinefett eller annet animalsk fett gjør den ikke det, og gjester med kostbehov vil spørre.
• Den klassiske versjonen inneholder ingen av de vanligste allergenene, men oppgi om en hvitløksdip eller saus inneholder melk, egg eller sennep, og om den deler friteuse med panerte produkter.
• Oppgi om dippen serveres ved siden av eller på toppen, og oppgi porsjonen som antall biter eller vekt.