Eisbein

Eisbein er saltet svineknoke kokt mør og servert med surkål og ertepuré. Berlins vinterklassiker har et navn som betyr isbein. Det viser til at rensede bein fra beinet faktisk ble brukt til skøyter uten metallblad i de kaldeste månedene.

Hva det egentlig er

En svineknoke ligger i saltlake med laurbærblad, einerbær og krydder i flere dager. Det gir skinn og kjøtt lys rosa farge fremfor den dype brunfargen hos stekt knoke. Den kokes deretter langsomt i friskt vann til kjøttet er helt mørt og løsner lett fra beinet. Det gelatinrike skinnet blir mykt, ikke sprøtt, motsatt av stekt Schweinshaxe.

Skinnet skal være mykt fordi knoken saltes og kokes fremfor å stekes. Gjester som ønsker sprø svor som på Schweinshaxe, bør velge den andre retten.

Slik serveres det

• Hel med beinet, med lyst, saltet skinn som er mykt fremfor sprøstekt.
• Med surkål og en haug ertepuré, nesten uten unntak.
• Med naturell kokt potet for å utfylle tallerkenen.

Slik skriver du det på menyen

• Opplys om saltene i saltlaken, som gir både rosa farge og smak.
• Skill den tydelig fra Schweinshaxe hvis begge står på menyen. Den ene er kokt med mykt skinn, den andre stekt med sprø svor.
• Nevn surkål og ertepuré som normalt følger med, siden retten sjelden serveres uten.
• Beskriv den som en rett for kaldt vær, tradisjonelt vanligere på vintermenyen enn sommermenyen.

Ingrediensene, allergenene og kostholdsopplysningene her beskriver en typisk oppskrift. De er ingen bindende deklarasjon for noen bestemt restaurant: oppskrifter, porsjonsstørrelser og produktene som brukes kan variere.