Frites

Frites er tykke potetstaver fritert to ganger til utsiden knaser og innsiden er luftig, solgt fra frietkot, egne frityrboder, på nesten hvert belgisk gatehjørne. Belgia og Frankrike har diskutert opphavet i over hundre år uten avgjørende dokumentasjon. Den belgiske dobbeltfriteringen og frietkot-kulturen er derimot tydelige tradisjoner.

Hva det egentlig er

Potetene skjæres i tykke staver og friteres først ved lavere temperatur til de er gjennomkokte, men lyse. Etter hvile får de en ny, varmere fritering som gjør utsiden brun og sprø rundt en myk, dampende innside. Tradisjonelt brukes oksetalg, men planteolje er vanlig nå. Tykkelsen og de to omgangene betyr mer for resultatet enn fettvalget alene.

Etter en vanlig forklaring viser French i French fries ikke egentlig til Frankrike. Historien peker på amerikanske soldater i Belgia under første verdenskrig som møtte retten i fransktalende Vallonia og trodde den var fransk. Navnet festet seg internasjonalt, mens belgierne fortsatt sa frites.

Slik serveres det

• I papirkremmerhus rett fra frietkoten, spist med hendene og liten gaffel.
• Med majones som vanlig dipp, selv om bodene ofte tilbyr mange spesialsauser.
• Til blåskjell, biff eller nesten enhver hovedrett som vanlig tilbehør.

Slik skriver du det på menyen

• Oppgi frityrfettet; oksetalg og planteolje gir forskjellig smak og steking.
• Potetene er vegetariske med planteolje, men ikke med oksetalg. Fortell hvilket som brukes.
• Nevn at majones, fremfor ketchup, er den tradisjonelle belgiske dippen.

Ingrediensene, allergenene og kostholdsopplysningene her beskriver en typisk oppskrift. De er ingen bindende deklarasjon for noen bestemt restaurant: oppskrifter, porsjonsstørrelser og produktene som brukes kan variere.